Intervju: Dengue Fever

Som i fjor tok våre venner i Furoreiharare.com seg tid til å gjøre noen intervjuer med årets Øya-artister for våre nettsider. Omtrent hver fjortende dag vil vi presentere eksklusive samtaler med noen av godbitene fra årets program. Først ute er en prat med noen av medlemmene i Dengue Fever.

av Andreas Milde

Jeg er ikke helt sikker på hvordan du føler deg hvis du får Dengue-feber, men jeg tipper det ligger et sted midt i mellom det å få feber og det å få deng. Det å møte bandet Dengue Fever derimot, det var en svært så hyggelig opplevelse.

Jeg hadde så vidt rukket å komme meg ned til Middelalderparken og festivalens første dag, da telefonen ringte og mitt første intervju på årets Øyafestival var i boks. Jeg skulle snakke med Zac og Chhom om en times tid. ”Chhom?” tenkte jeg, hva er det?

Dengue Fever er en av årets store overraskelser, i hvert fall for min egen del. Da noen fortalte meg om dette bandet med en sanger fra Kambodsja, som igjen var hypet på Pitchfork, så avskrev jeg det som tullball. Kan ikke lage fet musikk i Kambodsja veit jeg…. Men fordommene mine måtte gi tapt igjen. For da jeg først hørte på sisteskiva til Dengue Fever, Venus On Earth, så var jeg solgt. En av årets vakreste, fineste og beste skiver. På tide å slå av en liten prat….

Velkommen Zac, velkommen Chhom. (Det er sånn det skrives altså, ikke sånn det uttales. Hvordan jeg uttalte det? Ikke spør. Jeg dreit meg ut i alle fall…).
- Takk takk, det er godt å være her, og vi gleder oss virkelig til å spille i kveld, og ikke minst se alle bandene på festivalen i dag.
Ja er det noe spesielt dere skal se eller? Noen norske favoritter?
- Kanskje vi kan prøve å få med oss hun Ayda?
Hmm?
- Vi gjorde et slags radioshow med henne nå nettop. Hun skulle visst spille her på festivalen.
Ah, dere mener Ida Maria? Er dere fan av henne altså?
- Nei, egentlig ikke. Men vi spilte etter henne på et P3-program nå. Hun er vel en ganske tradisjonell rockejente er hun ikke?
Det kan man godt si ja, tradisjonell nordnorsk rocker. Herlig….Men, Dengue Fever, hvorfor kalle dere opp etter noe så vondt?
- Veeel, det er egentlig en litt lang historie.
Vi har tid vi (Noe vi absolutt ikke har, siden vi kun har 15 minutter å snakke på her, men vi vil jo høre..)
- Cool. Det hele startet med at broren min, Ethan (som også spiller farfisa-orgel i bandet), og en kompis var og reiste i Asia. Kompisen til broren min ble bitt av en mygg, og så ble han altså smittet av Dengue-feber. Det var en ganske skjellsettende opplevelse på dem begge. Kompisen hans mistet bevisteheten, og ble fraktet til et sykehus i Phnom Penh med en sykebil som kjørte så utrolig fort. Og veiene de kjørte på var ikke akkurat slik er vant til i East-L.A., for å si det sånn. Det ristet i hele bilen og folk ropte til dem på asiatisk. Fullstendig kaos. Og når de kom hjem og fortalte om denne sitauasjonen, så ble det bare til at vi kalte oss Dengue Fever.
Hørtes litt ut som tilstander fra Vietnam-krigen spør du meg, hehehe…..

Her kjenner jeg det stikkende blikket fra vakre, men veldig lille, Chhom Nimol i siden og begynner å bla febrilskt i notatene mine….

Dengue-feber er ikke helt det samme som å få en forkjølesesfeber skal jeg fortelle deg. Etter litt villmannsurfing på internettet kan jeg fortelle deg at mennesker blir smittet med dengue-feber gjennom et bitt fra myggtypen Aedes Aegypti. Neppe en art du kommer til å støte på i Bergen, på Sinsen eller Mosjøen, men uansett greit å vite. Symptomene er at du vil få et akutt anfall av feber, voldsom hodepine, smerter i muskler og ledd, magesmerter og oppkast og diarré. Man kan også oppleve neseblod, blødninger fra munnen eller gommene og svimmelhet. Deilig ikke sant? Jeg tror jeg heller tar en vanlig influensa, takk.

Men Zac, hvordan har det seg at dere ble så veldig interssert i musikk fra Kambodsja da?
- Jo altså, fortsettelsen av historien som jeg fortalte i stad, var at mens de kjørte gjennom jungelen i denne sykebilen, så oppdaget han noe. Broren min sto lent over kompisen hans, klappet han litt på kinnene for å sjekke om det var liv i han, og tok pulsen hans konstant. Mens han gjorde dette, så hørte han hele tiden musikken som kom svevende ut av de slitne høtalerene i sykebilen, og han så de to sjåførene som taktfast satt og gynget og sang i førersetet. Da kompisen hadde kommet seg, og de forlot sykehuset. Løp de til nærmeste kassettsjappe (!) og kjøpte seg opp på det som måtte være av folkemusikk fra Kambodsja.
Haha, tipper gutta i sjappene lurte de trill rundt. Solgte dem all mulig drit. Dere bør sjekke ut Sputnik fra Norge forresten. Topp saker.
- Det kan så være det mister, men de elsket nå uansett alt de kom over.

Note to self: Ironi funker veldig dårlig på stotrende engelsk…

Men hva med dere andre da, er dere alle inn i musikk fra Asia?
- For min egen del, så jobbet jeg i en platesjappe i San Fransisco som hadde et veldig stort utvalg av world-musikk. Og der oppdaget jeg nye band og sjangere nesten hver eneste dag. Så det var egentlig bare helt naturlig å spille musikk som var inspirert av andre verdensdeler. Nå kan jeg ikke svare skråsikkert for alle de andre i bandet, men vi er alle av oss ganske inn i den litt mer etniske siden av musikken. Hehe.
Ikke noe radiopop på dere altså? Rihanna? Maroon5?
- Nope, det intersserer meg ikke så veldig bare. Det er det eneste.

Disse gutta mener alvor, jeg skjønner dette nå. Og jeg som trodde dette var et tulleband i gata til Leningrad Cowboys. Jeg skal spise hatten min til brønsj. Jeg lover.

Chhom Nimol kom til USA fra Kambodsja for seks år siden sammen med familien sin. Ikke som flyktninger, mente hun, men for å leve den amerikanske drømmen. Jeg tenkte mitt om den amerikanske drømmen, men sa ingenting. Uansett så snakket hun så dårlig engelsk, og virket såpass uinteressert i å snakke med meg, så jeg bare nikket og smilte. Resten av bandet ramlet over henne mens hun sang på en nattklubb i Long Beach som heter The Gold Dragon, og ja, hun sang tradisjonelle låter fra Kambodsja. Skjønner nå at de hadde en ganske stor hang-up på de greiene der. Men sånn ble altså Dengue Fever til, en vakker liten historie, var det ikke?

Jeg leste et sted at alle låtene deres er tradisjonelle låter fra Kambodsja som dere har oversatt til engelsk og laget til deres egne. Stemmer dette?
- Nei egentlig ikke. Eller i alle fall bare halvveis. Noen låter er låter som Chhom har sunget helt siden hun var liten, som da er tradisjonelle låter, men de fleste på vårt siste album Venus On Earth er egne låter. Vi gjør forsåvidt en del coverlåter og låter fra soundtracks også. Men som sagt, nå forsøker vi å bruke mest mulig eget materiale. Men det er så mye bra som kommer derfra vet du…
Eeh, ja…det gjør jeg jo. Men siden dere er så utrolig fascinert av denne kulturen og musikken, har dere noen gang vært der nede for å spille?
- Jada, vi var der nede i 2005 og spilte på den årlige vannfestivalen. Den holdes en gang i året, i Phnom Penh, og det er en veldig stor begivenhet. Og det var veldig stort for oss, og ikke minst Chhom, å få lov til å komme ned å spille.
Og hva er denne vannfestivalen for noe?
- Det er når den største elven i Phnom Penh skifter retning, det skjer en gang i året, og da samles det titusener av mennesker der for å se på, feste og ha det gøy.

Her prøvde jeg å fortelle at jeg hadde vært ved Saltstraumen i sommer, og skrøt av at dette skjedde flere ganger om dagen der oppe. Men de skjønte ikke et kvekk, kan umulig ha vært min stotrende engelsk i alle fall..’The Sælt Striim?’)

Og ble dere tatt godt i mot dere nede?
- Hell yeah! Vi ble tatt veldig godt i mot, og hele reisen vår ble filmet og den kommer ut på DVD nå senere i år. Den heter Sleepwalking Through The Mekong, en flott liten sak som vi anbefaler at du sjekker ut.
Kødder du, jeg sitter og WAPer på eBay i dette øyeblikk. Men hvordan reagerer de på navnet deres, Dengue Fever, der nede. Det er vel neppe en sak å spøke med for de som bor der nede?
- Nå må det nevnes at man kan få Dengue Fever i USA også da, nede i Florida og Texas og slikt, så det er ikke en sykdom de bare har der nede.
Men ikke på Sinsen?
- Hva?
Ingenting. Du sa?
- Jo, uansett, så er det ikke som at vi går rundt og tøffer oss for at vi heter Dengue Fever, det er jo tross alt på grunn av en personlig hendelse at vi tok navnet. Og at vi syns det klang fint da. Vi er ikke som det der gamle bandet, Anthrax, husker du de?
Selvfølgelig. Anthrax og Public Enemy sammen spesielt.
- Haha, ja stemmer det. Men vi er ikke som de i det hele tatt. De spilte jo pokkern meg på navnet sitt ekstra når det var hele det 11.september-styret. Med miltbrann og slikt. Da prøvde de å cashe inn, og det er jo bare trist egentlig.
Nå er jo strengt tatt bandet Anthrax trist i utgangspunktet da. Makan til møkk a gitt.

Dengue Fever har gitt ut to skiver før denne, noe jeg faktisk ikke var klar over i det hele tatt. Gudskjelov oppdaget jeg dette før jeg gikk inn i den svette intervjusonen. Både Dengue Fever og Escape From Dragon House kom ut tidlig på 2000-tallet, men det er først nå, med Venus On Earth at det store gjennombruddet står for tur.

Venus On Earth blir jo gitt ut av plateselskapet Real World, som er Peter Gabriel sitt plateselskap. Hvordan er det?
- Det er jo bare dritkult. Han er en stor artist, som har gjort mye bra og nå gjør han mye bra ting for oss. Eller jeg vet egentlig ikke hva han gjør, men plateselskapet gjør i alle fall mye bra for oss. Men vi er jo på plateselskapet til han fyren fra Genesis, så vi kan ikke klage da. Haha.
Genesis ja, har dere møtt Mr.Gabriel da?
- Nei vi har ikke det ennå. Men vi har vært å spilt inn i studioet hans, og det er helt abnormt stort. Du kan gå deg vill der inne, for å si det sånn. Det var en ganske så flott opplevelse skal jeg si deg.
Det kan jeg tro, Genesis liksom. Husker den derre I Can’t Dance-låta.……Men nå begynner de å banke på teltpluggene her, vi må visst skyndte oss. Ser dere fram til giggen i kveld?
- Ja absolutt. Jeg er nesten litt glad for at vi skal spille inne, for det er alltid litt skummelt å spille ute, med tanke på været å sann. Men vet du noe om klubben i kveld, det skal visst være et slags DJ-sted?

Og her begynner misforståelsene litt..

Skal dere DJe? Blir det ikke ordentlig konsert? Dette er jo en av konsertene jeg hadde gledet meg mest til!
- Men er ikke stedet en DJ-klubb, der hvor vi skal spille?
Hva da, John Dee?
- Ja, stemmer det, John Dee. Sorry, jeg trodde de hadde sagt DJ jeg. John Dee var det. Fuck, jeg er glad vi fikk oppklart det der. Haha.
Ok, boys and girl (som fortsatt så vidt har tittet opp), dere får ta dere en titt rundt på området, det er en flott festival vi har her. Håper dere får med dere noen band også.
- Det skal vi absolutt, vi gleder oss. Takk for praten.

Og endelig smiler Chhom Nimol til meg. Intervjuet er over.

Andreas Milde
andreas@furoreiharare.com
www.furoreiharare.com