Dark Meat (US)
Lørdag 09 august. Scene: Sjøsiden
Et av banda med sterkest buzz under SXSW før påske var Dark Meat fra Athens, Georgia. Dark Meat er en konsertopplevelse utenom det vanlige. Det er trangt av mennesker og musikalske uttrykk. I blant framtstår de som et ekteskap mellom Black Mountain og Polyphonic Spree, andre ganger som de underlige søskenbarna til Mudhoney og Devendra Banhart. Hør frihetsrockeren Freedom Ritual eller voldsomme One More Trip for å bli overbevist. Dette er blomsterbarn-rock’n’roll av ypperste sort. Dette bandet er et realt festivalband med stor F og det vil du ikke gå glipp av på årets Øyafestival.
Dark Meat er et musikalsk kollektiv med en varierende mengde medlemmer, som har dyrket sørstatsrock, psykedelia, folk, country, rock og r&b. Dette er møkkete rock av den typen som oser svette og skitt av selve CDen. Deres fulle navn skal visstnok være Dark Meat/Vomit Lasers Family Band/Galaxy. Hele moroa ledes etter beste evne av gitarist og låtskriver Jim McHugh og til vanlig har han kontrollen på rundt 18 musikere. Han starta i sin tid Dark Meat med bassist Ben Clack. I disse dager består de av et lite knippe faste medlemmer og et bredt utvalg halvfaste medhjelpere. Hele gjengen turnerer for tiden USA i en hjemmelaget buss. Vi ser det for oss, en hel bråte halvhippier på veien i to måneder uten hotellovernattinger. Her leves altså rockemytene ut på nytt. Bandet er nylig signet på hippe Vice Records, som skal gjenutgi debuten Universal Indians. Skiva inneholder hyggelige overraskelser og uforutsigbare dykk i rockens morsomste rom og hjørner. Den er også en slags hyllest til frijazzlegenden Albert Ayler. Likevel er ikke dette noe jazzband, i følge Jim McHugh selv fordi ingen av musikerne egentlig er gode nok til å prøve seg innen den genren.

